Trender og utviklingstrekk

«They’re not girly girls»

Denne britiske forskningsrapporten fra 2012 bekrefter det vi allerede vet – at selv om stadig flere jenter velger høyere utdanning, så ser vi ikke en tilsvarende sterk økning i jente-søkertallene for ingeniørutdanningene sin del. Rapporten har undersøkt jenters forhold til ingeniørfag i Storbritannia, Spania, Frankrike, Østerrike, Litauen og Serbia, og svarene jentene gir, er de samme på tvers av landegrensene: Det er viktigere for jenter enn for gutter at familien støtter dem i deres realfagsvalg, og de blir oftere inspirert av f.eks. ingeniører i nær familie. Jentene etterlyser også flere kvinnelige rollemodeller, samt mer og bedre informasjon rundt hvilke muligheter en ingeniørutdanning gir. Guttene svarer at mannlig kjønnsdominans i f.eks. ingeniøryrker, kan gjøre disse yrkene mindre attraktive for jenter. Både jentene og guttene i undersøkelsen påpeker at jenter som studerer realfag ikke er «jentete jenter» – og dette er, ifølge de spurte, et ønsket fenomen. Rapporten vektlegger avslutningsvis følgende faktorer som viktige når det gjelder jenters valg av realfagsutdanning: Informasjon om de aktuelle utdanningene, direkte kontakt med rollemodeller (via f.eks. familie), bakgrunn, positive foreldre, selvbilde og motivasjon, stereotype forestillinger om hva realfag er (det er for nerder, det er vanskeligere enn andre fag, det er «guttefag» etc.)
Les hele rapporten her: They’re not girly girls
S.Barnard, T. Hassan, B. Bagilhole & A. Dainty (2012) «They’re not girly girls»: an exploration of quantitative and qualitative data on engineering and gender in higher education, European Journal of Engineering Education, 37:2, 193-204

Facebook fortsatt størst – også for ungdom?

For oss som jobber med å kommunisere med ungdom, er det en stor fordel å vite hvordan vi best når ut til dem. Hvilke arenaer befinner de seg på – og er sosiale medier svaret?
I følge TNS Gallup er det for tiden en utbredt oppfatning om at ungdommene er i ferd med å forlate Facebook til fordel for andre sosiale medier, som Snapchat. Tallene viser at det er feil – fortsatt er 88 prosent av alle i aldersgruppen «Under 30» på Facebook daglig. Men det som kan være riktig, er at brukermønsteret endrer seg. Kilde: TNS Gallup, Jan-Sverre syvertsen

Petter Bae Brandtzæg, som er seniorforsker ved SINTEF, bekrefter også gjennom sine studier – at bruken av sosiale medier øker, og at Facebook er den mest besøkte mediekanalen. I kronikken «Når de unge svikter de sosiale medier» nevner Petter Bae Brandtzæg følgende:

De unge bruker sosiale medier, men de bruker dem lang mer passivt, diskrè og privat enn før. Du får svar fra tenåringene på Facebook om du sender en melding, men de poster sjelden eller aldri noe på tidslinjen eller newsfeeden. Mange legger fortsatt bilder ut på Instagram, men dette også i ferd med å bli kjedelig. Dette er derfor en utfordring for alle (organisasjoner, aviser, tv-stasjoner, produkter) som nå bruker sosiale medier som lokkekanal nummer én. Hvordan i all verden skal vi nå de unge brukerne ?
Petter Bae Brandtzæg berører flere interessante faktorer omkring temaet ungdom og sosiale medier: Les kronikken: «Når de unge svikter de sosiale medier»

Anbefalinger for fremtidens skole

Ludvigsen-utvalget har tatt utgangspunkt i utviklingstrekk i samfunnet, funn fra forskningen og skolens oppdrag. Utvalget legger vekt på at samfunnet er preget av større mangfold, høyere grad av kompleksitet og hurtigere endringer enn tidligere. Skolen skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et samfunn som krever mer og mer kunnskap. Samtidig skal skolene støtte elevene i deres personlige utvikling. Utredningen skal sendes på høring, med høringsfrist 15.10.2015.
Utredningen finner du her: NOU2015

Ungdata – nasjonale resultater 2013

Rapporten er en oppdatering av den første nasjonale rapporten fra Ungdata, utgitt i 2013. Tallene baserer seg på svar fra mer enn 63.000 ungdomsskoleelever på 8.-10. trinn fra de 150 kommunene som tok i bruk Ungdata i 2013. Tallene fra 2013 sees i sammenheng med resultatene fra fjorårets rapport. I tillegg presenteres noen resultater fra nær 15.000 ungdommer i første trinn (VG1) i videregående opplæring.

Hovedbildet fra Ungdata 2013 er at vi har med en veltilpasset, hjemmekjær, men kanskje litt stressa ungsomsgenerasjon å gjøre. På flere områder viser rapporten positive utviklingstrekk over tid: omfanget av ungdomskriminalitet, rus og vold blir stadig mindre, færre unge skulker skolen, og flere er fornøyd med foreldrene sine. Ett område gir derimot særlig grunn til bekymring. Et økende antall ungdommer – og da først og fremst jenter – rapporterer om psykiske helseplager i hverdagen. Les mer om dette i NOVA sin rapport: Ungdata nasjonale resultater NOVA-rapport 10_14

Del dette: