Superpopulære dataingeniører – Kompetansebarometeret 2019

Etterspørselen etter dataingeniører fortsetter å øke.


 

Resultatene fra NHO sitt årlige Kompetansebarometer ble presentert i dag. Etter håndverksfag, er det ingeniør- og tekniske fag arbeidslivet oppgir at de har størst behov for. Innen ingeniørfagene holder behovet for elektro- og maskiningeniører seg stabilt, mens etterspørselen etter dataingeniører øker aller mest. «Selv om vi ser en forbedring i søkertallene til disse utdanningene, fortsetter etterspørselen å øke – og viser at jobbmulighetene innen realfag og teknologi er mange og varierte», sier Morten Sørlie, leder ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. 

NHO sitt Kompetansebarometer er en årlig kartlegging av kompetansebehovet hos NHO sine medlemsbedrifter. Nesten 7000 bedrifter har svart. Dette dekker omlag 20% av sysselsatte i det norske arbeidsmarkedet. Mange ulike bransjer er representert, både store og små, så undersøkelsen beskriver på en svært god måte etterspørselen etter kompetanse i arbeidslivet.  

61% av bedriftene sier at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov, og behovet er ganske jevnt fordelt i de ulike regionene i Norge. 41% sier at de har tapt kunder/markedsandeler på grunn av udekket kompetansebehov. Disse tendensene holder seg uendret fra fjorårets undersøkelse. «Det er naturlig at tallene ikke endrer seg vesentlig på bare ett år, noe som forsterker vårt budskap om at utdanninger innen realfag og teknologi gir en solid grunnkompetanse som kommer til å etterspørres også årene som kommer», sier Morten Sørlie.  

Både Kompetansebarometeret for 2019 og statsråd Iselin Nybø, som var til stede under lanseringen, fokuserer på betydningen av et godt samarbeid mellom arbeidsliv og akademia. Hun presiserer at arbeidslivet i Norge går godt, men at bedriftene har et uforløst potensial. I Kompetansebarometeret oppgir ¼ av bedriftene at de har samarbeidet med en utdanningsinstitusjon. “Dette er fint, men akademia og næringslivet må knyttes enda tettere sammen”, sier Nybø. Regjeringen gir derfor 67 millioner kroner til fagskoler, høyskoler og universiteter til prosjekter knyttet til samarbeid med arbeidslivet.

For tiden arbeides det med en Stortingsmelding om arbeidsrelevans, som fokuserer på mer entreprenørskap og innovasjon innen høyere utdanning. Studentene må settes i stand til å realisere ideer, og utdanningene må gjøres mer praktiske og virkelighetsnære. 

Statsråden utfordrer derfor nå bedriftene til å tenke over hvordan de kan være med på å bidra i dette arbeidet.  Læreplasser, gjesteforelesninger og engasjement fra arbeidslivet blir avgjørende for å dekke etterspørsel, og for å legge til rette for innovasjon og utvikling. «Studentene vil jobbe i fremoverlente bedrifter med fokus på bærekraft og løsninger på utfordringene vi står overfor – dette må bedriftene vise hvordan de gjør», sa Nybø under lanseringen.  

“Dette er helt i tråd med vår strategi”, sier Sørlie. “For at elevene skal velge realfag og teknologi, må de forstå hva fagene kan brukes til i arbeidslivet og hvordan de kan hjelpe oss når vi skal finne løsningene på de store utfordringene innen bærekraft, klima og energi. Virkelighetsnær og praktisk undervisning på alle nivåer i utdanningsløpet blir avgjørende for å få dette til”. 

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del dette:



: 26. september 2019