Versjon 2

Verdens mest likestilte land tar svært kjønnstradisjonelle utdanningsvalg


Vi kan velge fritt fra øverste hylle, men vi ender opp med å være svært kjønnsstereotype og tradisjonelle når vi velger utdanning. Hvorfor er det sånn?

Livet er fullt av paradokser, og et av vår tids store selvmotsigelser er det såkalte «likestillingsparadokset». Norge beskrives ofte som et av de mest likestilte landene i hele verden, vi har gode ordninger som sikrer at menn og kvinner opplever like vilkår på de fleste områder – kort sagt; vi kan «bli hva vi vil». Likevel ser vi at når det kommer til utdanning og yrkesvalg, så velger gutter og jenter langt mer kjønnstradisjonelt enn i de fleste andre land.
Forskere som undersøker slike typer spørsmål, peker ofte på det samme fenomenet. Når ungdom skal velge veien videre i livet, så er de oftest mer opptatt av HVEM de skal bli, enn HVA de skal bli. «Jeg er en person som liker å jobbe med mennesker», «jeg vil gjøre noe godt for andre», «jeg vil være en som bryr seg» – dette er alle eksempler på holdninger som særlig jenter er opptatt av. De unge er på jakt etter å finne sin egen identitet, og utdanningsvalgene tas dermed ofte ikke basert på hvilke interesser man har, men mer på grunnlag av hvilken identitet og gruppe man ønsker å være en del av. Både sosial bakgrunn og kjønn er i den sammenheng viktige faktorer.

I rapporten «Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv» påpeker Liza Reisel og Idunn Brekke fra Institutt for Samfunnsforskning at gutter sosialiseres inn i snevrere kjønnsroller enn jenter. Både arbeidsmarkedets struktur og sosiale normer gjør det mindre sannsynlig at menn velger utradisjonelt enn at kvinner gjør det. Et annet viktig moment er at kjønnsidentiteten er spesielt sårbar i tidsrommet der elevene skal velge studieretning på videregående. Dette har stor innflytelse på hva gutter og jenter opplever som sine reelle handlingsrom. Reisel og Brekke kommer avslutningsvis i rapporten med en rekke anbefalinger. De foreslår blant annet en satsning for å få flere jenter til å velge fysikk, informasjonsteknologi og forskningslære i videregående skole, og de anbefaler i den sammenheng å opprette egne jentegrupper på skolene. Reisel/Brekke tar også til orde for informasjonskampanjer som retter seg mot jenter i ungdomsskole/videregående skole, som bevisstgjør jentene på hvilke typer jobber de kan få ved å velge slike studieretninger.

I møtet med elevene, vektlegger vi i Nasjonalt senter for realfagsrekruttering å fortelle om hvordan kjønn på generell basis påvirker de unges valg av utdanning. Vi viser ungdommene mangfoldet i de valgmuligheten de har, og håper at refleksjon og diskusjon i klasserommet kan gi inspirasjon til å velge utdanninger og yrker uavhengig av hva som er «typiske» jente/gutteyrker.

Å snu samfunnsstrukturer og bekjempe stereotypier tar tid, og alle som arbeider med rekruttering til ulike utdanninger og yrker arbeider daglig med å endre disse strukturene. I løpet av våren 2018 sparker Nasjonalt senter for realfagsrekruttering i gang en rekke konferanser der kjønnsdimensjonen i de unges utdanningsvalg diskuteres. Med dette ønsker vi å sette fokus på tematikken, og å vise hvordan ulike institusjoner kan arbeide med problemstillingene.

 

Morten Sørlie
Konstituert leder, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




: 23. november 2017